Blir det veldig fort tydelig om spilldesignerne bare har krympet et datamaskingrensesnitt eller om de faktisk har brukt tid på reelle brukertester. Skjermen er tross alt vesentlig større enn på en mobil, men samtidig holder man enheten på en helt annen måte enn en bærbar datamaskin. Det oppstår et underlig mellomrom i ergonomien der vanlige løsninger krasjer helt med hvordan hender fungerer i praksis.
1. Spinnknappen flyttes til tommelens rekkevidde
Plasserer du den viktigste knappen midt på bunnen av skjermen på et nettbrett, må man enten slippe grepet med én hånd eller strekke tommelen ut i en merkelig, ubehagelig vinkel som garantert gir krampe i løpet av ti minutter.
Utviklere av et moderne casino-spill løser dette ved å la grensesnittet detektere skjermstørrelsen automatisk, for deretter å skyve spinnknappen, innsatsjusteringen, lydinnstillingene og menyknappene helt ut til sidekantene. Dermed kan hendene bli værende trygt plassert rundt rammene på enheten mens tomlene gjør hele jobben.
Om man foretrekker å holde nettbrettet stående med én hånd og trykke med den andre, lar de fleste nyere spill deg også speilvende eller fristille kontrollpanelet etter eget ønske.
2. Dynamisk tilpasning til merkelige skjermformat
Telefoner har nesten uten unntak lange, smale skjermer, mens nettbrett spriker i alle mulige retninger fra de nesten kvadratiske 4:3-formatene til brede 16:10-flater. Å strekke ut grafikken så alt ser flatt og merkelig ut fungerer ganske enkelt ikke lenger. Løsningen er vektorbasert grafikk og fleksible rammeverk som sømløst fyller ut tomrommene rundt hjulene med ekstra bakgrunnsdetaljer, utvidede animasjoner, visuelle effekter eller sideskinner uten at selve spillsymbolene mister sin opprinnelige form.
Det som kunne blitt stygge, sorte felt på sidene blir i stedet utnyttet til å vise innsatsinformasjon eller gevinstoversikter på en måte som føles helt tilsiktet.
3. Strykebevegelser tar over for knotete museklikk
Små kryss for å lukke vinduer eller bitte små spørretegn for utbetalingstabeller hører hjemme på en dataskjerm der man har en presis musepeker til rådighet. På en berøringsskjerm fører den slags bare til at man trykker feil fire ganger på rad med fete fingermerker som resultat. Nyere spill lar deg derfor sveipe nedover hvor som helst på hjulene for å sette dem i gang, eller stryke sidelengs for å bla gjennom reglene og gevinstlinjene.
Det er en direkte og fysisk måte å samhandle med spillet på som utnytter berøringsflaten fullt ut i stedet for å tvinge brukeren til å treffe pikselsmå knapper med upresise fingerspisser.
4. Grafikkytelse som tar hensyn til prosessorvarme
Nettbrett har enorm oppløsning – ofte langt høyere enn gjennomsnittlige dataskjermer – og hvis en spilleautomat kjører ukomprimert 4K-grafikk med hundrevis av partikkeleffekter uavbrutt, blir baksiden av nettbrettet glovarm samtidig som batteriprosenten raser nedover i vanvittig tempo.
Smarte spillmotorer tilpasser derfor bildefrekvensen og oppløsningen dynamisk etter hvor krevende scenen på skjermen er der og da. Når hjulene står stille, roes prosessoren ned umiddelbart, og under tunge animasjonssekvenser justeres skyggelegging og render-oppløsning usynlig i bakgrunnen så enheten holder seg sval nok til at den er behagelig å holde i fanget uten at opplevelsen hakker.
5. Egen lydmiks skreddersydd for flate høyttalerelementer
De innebygde høyttalerne på et nettbrett sitter enten på sidene eller i bunnen, og selv om de leverer høyere lyd enn en mobil, mangler de nesten alltid dybde i de lave frekvensene og kan fort låne et litt hulromsaktig preg hvis miksen er feil. Lydteknikerne lager derfor egne lydprofiler som aktiveres når spillet registrerer at det kjører på en nettbrettplattform. De demper de skarpeste diskanttonene som ellers ville skåret i ørene fra kort avstand, løfter mellomtonen der musikken bor, og benytter seg av romlige stereoeffekter som utnytter den faktiske fysiske avstanden mellom høyttalerne på høyre og venstre side.